Eg for opp og møtte ei anna som hadde fått telefon fra familien sin heima,og me lurte på ka me skulle gjer. Me fekk vekka alle,og prøvde å nå lærere for å finne ut ka me skulle gjere. I følge internett skulle den treffe nica ca 2 timer etter at me stod opp. Det var dessverre lite hjelp å få fra folk som befant seg her nede,so me pakka med oss vatn,kjeks og solkrem og reiste opp på ein "fjelltopp" for å komme oss høgere opp. Ingen av oss har jo opplevd nåke sånt tidligere,so me tok selvfølgeli varselet på alvor.
Me satt der oppe og va redd,frustrert over lite informasjon fra skule og følgte med om det skjedde nåke på ute ved havet og inne i byen.
Heldigvis gjekk alt bra, og me reiste ner igjen til byen etter ca 2 1/2 time. Enten det eller heteslag:) Men det var jo og koseli å sitte oppå toppen der:) Me nøler ikkje med å reise opp igjen der om det skjer fleire ganger.
Me hadde da fint:)
Men da va og litt skummelt at me var 6 jenter som satt der aleine,og me såg ein "lite- snill" mann som gjekk rundt der med to hunder og eit svært sverd!! At han var der beroliga oss ikkje akkuratt;)
Ingen skade skjedd,og me leve som normalt igjen:)
godt å høre at alt er bra!! tenkte på deg, blei litt bekymra :S Men mente å huske at dere bor 20 min fra stranda. Ser ut som dere koste dere på fjelltur hvertfall:) Her er det fortsatt masse masse snø, lei!!
SvarSlettNo har eg endelig fått sett litt gjennom bloggen din igjen:-) Ser ut som du kosa deg masse! Så bra at dokke alle er i god behold, ekkelt med tsunami-varselet! Og kom dokke på fjellet igjen viss det kjem igjen! :-)
SvarSlettNo er vi heime i Berle en tur, herlig! Mateo kosa seg og prater og smiler meir og meir, har nesten en ny lyd hver dag:-) Å, kan du sende meg adressa di på mld på facebook? Har takkekort til deg og Gøran :-)
Klem fra Grethe:-)